Når makta rår

For oss som ble utdannet statsvitere før i tiden, var maktutredningene grunnbøkene vi kunne fråtse i. Nå er disse ute av tiden. Det er ubegripelig at Stortinget trolig sier nei til en ny maktutredning. Å avvise uavhengig ny forskning om makt og avmakt er et uttrykk for politisk arroganse og bekvemmelighet. Er Norge landet som ikke bare ble for rikt, men der makta heller ikke vil ses i kortene?

Et fascinerende opprør blant 13 professorer i rettsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet er på gang, se lenke. Det er fordi samfunnet trenger mennesker som kan analysere, forstå og løse komplekse problemer. En ny maktutredning vil være et fantastisk laboratorium for denne typen forskning.

I min nye bok MODIG LEDELSE skriver jeg om makt, i et ledelsesperspektiv. Mange ledere i næringslivet bryr seg for lite om å forstå og håndtere de radikale maktforskyvningene globalt og her hjemme. Geopolitiske endringer, klimakrisen og den teknologiske revolusjonen skaper nye spilleregler. Demokratier demonteres, ytterliggående krefter presser på og tilliten til politiske ledere forvitrer. En ny maktutredning er ett av flere viktige initiativ som bør skje. Den bør utformes i parallell med andre initiativ, som vil gjøre ledere bedre rustet til å navigere, som gjør at folk med makt står mer til ansvar.

Ett element bør være et dypdykk i hvordan digitalisering, sosiale medier og kunstig intelligens påvirker rettsikkerhet, personvern og vår mentale helse; dette skjer med større konsekvenser enn vi liker å tenke på.

Som tidligere redaktør synes jeg det er rart at ikke mediene tar mer tak i teknologigantenes sterke grep. Vi overlesses av algoritmer og kommersielle promoteringer, der ytringsfrihetens idealer, opphavsrett og kildevern lett drukner.
En ny maktutredning vil ta tid, og det bør den. Det er først ved å gå i dybde og bredde at vi kan få innsikten vi trenger. I MODIG LEDELSE foreslår jeg også tre operative grep:

1)  Makt bør blir ABC for alle ledere som utdannes på høyskoler og universiteter, med et fornyet pensum som gir mer kunnskap om maktutøvelse i praksis. Millioner av dokumenter fra Epstein-filene er en ny og kraftig påminnelse om at makt korrumperer. Slike studier bør koble norske og internasjonale forhold tettere og nærmere realitetene.  Hvem tar ansvaret for å løfte lederutdanningen?

2)  Vi må satse mer på både forskning og utdanning. I Norge risikerer vi ellers å bli utkonkurrerte, vi risikerer både kapitalflukt og hjerneflukt. Et realt løft trengs innen disipliner som statsvitenskap, historie, medisin og teknologi. Hva vil Regjeringen og institusjonene gjøre?

3)  Folkelig mobilisering: Tiden er overmoden for reformer som kan redusere gapet mellom elitene og folket, som gir flere unge mennesker inspirasjon, håp og revitaliserer demokratiet. Det må skje på bakken, som folkelige prosjekter landet rundt-gjerne også Norden og Europa rundt. Hvem er modige nok og villige til å ta på seg slike oppdrag?